Ingen vinner denne krigen

world-war-ii-facts

Det er på tide å innse at ingen vinner denne krigen mellom oss. Ingen av oss kommer til å vinne den til slutt. Den skal bare spise opp og utmatte oss alle sammen. Den skal bare spise opp de siste få kreftene vi hadde på lageret. Den skal få oss til å forlate vårt fokus og det vi har jobbet hardt for i mange år. Bare tenk på hvis vi fortsetter å krige mot hverandre mens våre fiender ser på og fryder seg over det. Hvor er vi på vei hen da? Så kjære søsken i tro, la oss heller legge ned alle våpnene og velge fredens og forsoningens vei. La oss innse at det viktigste for oss akkurat nå er å få Allahs budskap frem, og ikke å spre hat og fiendskap mellom oss. Djevelen vil bare lure oss til mer fiendskap og mer krig. La oss ikke gå med hans tåpelige lek. Det viktigste for oss nå er å redde den som er på randen til å falle ut av den rette troslæren, den som er på randen til å falle i syndenes elendighet, den som er på randen til å bli slukt opp av verden og dens fristelser. La oss bruke alle våre krefter på å redde oss selv først og fremst og disse menneskene. Hvis vi har mer tid til overs så kan vi bruke det på å diskutere med hverandre angående våre uenigheter med gjensidig respekt. Og vi alle må være innstilt til å bøye oss ned i støvet for sannheten som stammer fra Koran og sunna uansett hvor den måtte komme fra. Den som vil si seg enig i dette, kan være enig og den som ikke vil, la ham fortsette med sitt. Men sannelig ved Allah, tiden vil fortelle oss at vi burde ha tatt forsoningens vei istedenfor splittelsens. For se hvor mye elendighet som har rammet den yngre generasjon mens vi fortsatt ikke orker å gjøre en felles innsats for å redde dem og veilede dem. Hvordan skal det gå med dem om ti eller tjue år? Å gode og nådige Gud, vær Du oss nådig og foren våre hjerter på sannheten. Amin.

Advertisements

Dikt: Om å løpe til gode gjerninger

img_0035

  1. Vit at verden er som en åker hvor du sår

  2. Og du skal høste i det hinsidige hva du i verden sår
  3. I det hinsidige vil du vises enhver gjerning du gjorde

  4. Selv om det var noe veldig lite du gjorde
  5. For alt du har gjort har blitt registrert av engler

  6. Og ingen gjerning kan gå uregistrert av disse engler
  7. Alt dette står godt beskrevet i Koranen

  8. Les godt hva som står der i Koranen
  9. Det som står der holder nok som en påminnelse

  10. For enhver som godtar enhver oppriktig påminnelse
  11. Livet ditt er kort som du godt vet det

  12. Hvor mange har du kjent se forsvinne som bare det
  13. En sterk og livlig ungdom folk håpet å se ham leve lenge

  14. Gikk bort fra dem uten å ha levd lenge
  15. En sengeliggende folk trodde skulle forsvinne

  16. Ble en av de siste til å forsvinne
  17. Så vit at døden ikke styres av oss

  18. Det er kun Allah som styrer den og sender den over oss
  19. En som har skjønt livets forgjengelighet

  20. Vil da innse også verdens forgjengelighet
  21. En som har skjønt dødens nærvær i skapelsen

  22. Vil da forstå at det finnes ingen evighet i skapelsen
  23. Har du forstått dette må da våkne opp

  24. Og løpe til å gjøre gode gjerninger som skal få deg opp
  25. Ved å heve din stilling hos den allmektige Allah

  26. Dermed øke din grad i paradiset skapt av Allah
  27. Strev med all din kraft for å oppnå en plass

  28. I Paradisets der hvor enhver troende vil finne sin plass
  29. Se opptil Profeten din som gjorde alltid det beste

  30. Han lot aldri en dag gå fra ham uten å ha gjort sitt beste
  31. Se også opptil de mange generasjoner som levde før deg

  32. Av gudfryktige muslimer, menn og kvinner, som godtok islam før deg
  33. De forsto virkelig hvor vakkert Islam er

  34. Dermed strevde de alltid for å gjøre det som rett er
  35. Deres gode gjerninger fikk dem til å bli elsket av Allah

  36. Han velsignet dem med et godt liv, og enda lykkeligere blir de når de ser Allah
  37. På dommedagen da de skal sitte på troner laget av edle stener

  38. Og bli ledsaget til sine palasser i paradiset pyntet med edle stener
  39. Der vil det avdekkes et stort og mektig rike for enhver av dem

  40. For Allah har gjort klar en herlig belønning for enhver av dem
  41. Så strev for å bli blant disse for det kan du klare

  42. Kjemp mot djevelen, og å vinne over ham kan du klare
  43. Og glem ikke å vende deg til Allah den Allmektige ved å spørre

  44. Om å være gudfryktig for sannelig Allah vil gi deg mye ved å spørre
  45. Han er den Alt hørende og alt det gode kommer kun fra Ham

  46. Han besitter alle rikdommer i mangfold så du må alltid spørre Ham
  47. Han ba deg om å spørre Ham før du spurte Ham og sa

  48. «Be til Meg, og Jeg vil bønnhøre dere.» reflekter da på det Han sa[1]
  49. Han er nær deg når dine hender løftes mot Ham

  50. Bekreftet har dette blitt i sura 2:186 så be til Ham
  51. Be til Ham med et ydmykt og hengivent hjerte

  52. Og si: Å Allmektige Herre, jeg spør deg om et friskt og rent hjerte
  53. Be til Ham og gjør deg liten og fattig foran Ham

  54. For sannelig, den som gjør seg liten og fattig, vil bli mektiggjort hos Ham
  55. Om du føler deg langt unna din Herre på grunn av dine synder

  56. Vit at din Herre er den som tilgir alle synder
  57. Så skynd deg og vær blant de som vender tilbake til Allah

  58. De som spør Ham om tilgivelse før de sendt tilbake til Allah
  59. Minn deg på din egen forgjengelighet og dødens nærvær

  60. Og om alle tingenes forgjengelighet og om dommedagens nærvær
  61. Ved å minne deg selv på dette så vil du huske

  62. At dette livet er midlertidig og dette må alle huske
  63. Livets mening må være å tilbe den ene Gud

  64. Slik Han beordret oss dette i boken av den Mektige Gud[2]
  65. Å Allah, Du som er Barmhjertig og Nådig

  66. Vær oss dine ydmyke tjenere barmhjertig og nådig
  67. Led oss alltid til det som rett er

  68. Slik at vi i vårt liv gjør det som rett er
  69. Gi oss styrke og motivasjon til å utføre gode gjerninger

  70. Som skal være til oss en skatt da vi får se i det hinsidige våre gjerninger
  71. Gi oss oppriktighet og evne til å følge din Profet

  72. I alt vi gjør, for et godt forbildet vi har i din Profet ﷺ
  73. Denne bønnen ber vi med et oppriktig hjerte

  74. Og Allahumma Amin sier vi med et håpefullt hjerte
  75. Og Lovet være Allah, Skaperen av alle skapningene

  76. Og må Allahs fred være med Muhammed ﷺ, den beste av alle skapningene

 

[1] Koranen, 40:60.

[2] Koranen, 51:56.

Dikt: Om Allahs 99 Hellige Navn

allah_names_with_english

1. Vit at din Herre Allah har vakre navn

2. Så Påkall Ham mye med Hans vakre navn

3. Profeten ﷺ lærte oss og sa at Allah har 99 navn

4. Paradiset er lovet den som tror på disse 99 navn

5. Denne beretningen står nevnt i boken til Imam al-Bukhari

6. Ved hadith nr.2736 les hva står i Sahih al-Bukhari

7. Allah vår Skaper har flere navn enn disse

8. Men kjent godt hos oss av dem er bare disse

9. Så lovpris din Herre Allah som skapte deg

10. Og veiledet deg til Islam så Nådig har Han vært mot deg

11. Så hør godt etter nå skal vi påkalle Allah

12. Med alle disse 99 vakre navn av Allah

13. Allah, det er Ingen guddom unntatt Ham

14. Det er ingen skaper og guddom unntatt Ham

15. Ar-Rahman, Ar-Rahim, al-Malik, er blant Hans Hellige Navn

16. Al-Quddus, as-Salam, al-Mu’min, er blant Hans Hellige Navn

17. Al-Muhaymin, al-’Aziz, al-Jabbar, er blant Hans Hellige Navn

18. Al-Mutakabbir, al-Khaliq, al-Baari, er blant Hans Hellige Navn

19. Al-Musawwir, al-Ghaffaar, al-Qahhaar, er blant Hans Hellige Navn

20. Al-Wahhab, ar-Razzaq, al-Fattah, er blant Hans Hellige Navn

21. Al-Alim,al-Qaabid, al-Baasit, er blant Hans Hellige Navn

22. Al-Khafid, ar-Rafi’, al-Mu’izz, er blant Hans Hellige Navn
23. Al-Muzil, as-Sami’, al-Basir er blant Hans Hellige Navn
24. Al-’Adl, al-Lateef, al-Khabeer, er blant Hans Hellige Navn

25. Al-Haleem, al-Azeem, al-Ghafoor, er blant Hans Hellige Navn

26. Al-Ghafoor, ash-Shakoor, al-Aliyy, er blant Hans Hellige Navn

27. Al-Kabeer, al-Hafiz, al-Muqeet, er blant Hans Hellige Navn

28. Al-Haseeb, al-Jaleel, al-Kareem er blant Hans Hellige Navn

29. Ar-Raqeeb, al-Mujeeb, al-Waasi’ er blant Hans Hellige Navn

30. Al-Wadud, al-Majeed, al-Baa’ith er blant Hans Hellige Navn

31. Ash-Shahid, al-Haqq, al-Wakeel er blant Hans Hellige Navn

32. Al-Qawiyy, al-Mateen, al-Waliyy er blant Hans Hellige Navn

33. Al-Hameed, al-Muhsee, al-Mubdiu er blant Hans Hellige Navn

34. Al-Mu’eed, al-Muhyi, al-Mumeet er blant Hans Hellige Navn

35. Al-Hayy, al-Qayyoom, al-Waajid er blant Hans Hellige Navn

36. Al-Maajid, al-Waahid, al-Ahad er blant Hans Hellige Navn

37. As-Samad, al-Qaadir, al-Muqtadir er blant Hans Hellige Navn

38. Al-Muqaddim, al-Muákhkhir, al-Awwal er blant Hans Hellige Navn

39. Az-Zaahir, al-Baatin, al-Waali er blant Hans Hellige Navn

40. Al-Muta’aali, al-Barr, at-Tawwaab er blant Hans Hellige Navn

41. Al-Muntaqim, al-’Afuww, ar-Ra’oof er blant Hans Hellige Navn

42. Maalik-ul-mulk, Dhul-Jalaal-wal-Ikram er blant Hans Hellige Navn

43. Al-Muqsit, al-Jaami’ er blant Hans hellige Navn

44. Al-Ghaniyy, al-Mughni er blant Hans Hellige Navn

45. Al-Maani’, ad-Daarr er blant Hans hellige Navn

46. An-Naafi’, an-Noor er blant Hans Hellige Navn

47. Al-Haadi, al-Badi’ er blant Hans Hellige Navn

48. Al-Baaqi, al-Waarith er blant Hans Hellige Navn

49. Ar-Rasheed, as-Saboor er blant Hans Hellige Navn

50. Påkall Ham da å tjene av Allah for Han er deg nær

51. Og i sura 2:186 kan du se hvor mye Han er deg nær

52. Vær ikke da blant de som forsømmer å lovprise Ham

53. Ved morgen og kveld, for du vil velsigne ved å prise Ham

54. Lovpris Ham og påkall Ham med Hans Vakre Navn

55. Som vi nå har nevnt så vidunderlige er Hans Hellige Navn

56. Husk at blant disse navnene skjules det aller mest hellige Navnet

57. Som Allah svarer umiddelbart den som påkaller Ham ved det Navnet

58. Lær deg betydningen av Allahs Hellige Navn

59. Økt vil din Iman være ved å forstå disse Hellige Navn

60. Må Allah la oss forstå Hans Hellige Navn

61. Og la oss påkalle ham morgen og kved med Hans Hellige Navn

62. Å Allah du som har lovet den som pugger dem Paradiset

63. La oss være blant dem og få dermed til arv Paradiset

64. Denne bønnen ber vi med oppriktige hjerter

65. Og Allahumma Amin sier vi med håpefulle hjerter

Vær moderat i dine tilbedelser

mistake-prayer

 عَنْ أَبِي الْعَبَّاسِ، قَالَ سَمِعْتُ عَبْدَ اللَّهِ بْنَ عَمْرٍو ـ رضى الله عنهما ـ قَالَ لِي النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم ‏”‏ أَلَمْ أُخْبَرْ أَنَّكَ تَقُومُ اللَّيْلَ وَتَصُومُ النَّهَارَ ‏”‏ قُلْتُ إِنِّي أَفْعَلُ ذَلِكَ‏.‏ قَالَ ‏”‏ فَإِنَّكَ إِذَا فَعَلْتَ ذَلِكَ هَجَمَتْ عَيْنُكَ وَنَفِهَتْ نَفْسُكَ، وَإِنَّ لِنَفْسِكَ حَقٌّ، وَلأَهْلِكَ حَقٌّ، فَصُمْ وَأَفْطِرْ، وَقُمْ وَنَمْ ‏”‏‏.‏

Abu al-Abbas berettet og sa at han hørte Abdullah bin ‘Amr (måtte Allah være fornøyd med ham) si: Profeten ﷺ sa til meg en gang: ” Jeg har blitt fortalt at du ber hele natten og faster om dagen”. Jeg svarte: ” Ja, det gjør jeg”. Han sa: ” Sannelig hvis du gjør dette vil synet ditt bli svakt og du vil også bli svak. For sannelig din kropp har en rett på deg, og din familie har en rett på deg. Så fast ( noen dager) og bryt fasten (andre dager), og be om natten (noen ganger) og sov.

Tilnærmet mening. Beretningen står nevnt hos al-Bukhari i hans “Sahih”: nr 1153.

Refleksjon og kommentar:
Hadithen gir oss en meget viktig lærdom, nemlig at en muslim bør holde balansen i hans tilbedelser slik at det ikke går utover ham og hans familie. Abdullah bin ‘Amr (ra) var en av de yngste følgesvennene så han var i hans beste alder, ungdomstiden. Full av energi fastet han ofte og ba hele natten. Så Profeten ﷺ nektet ham dette og anbefalte ham å holde balansen slik han skal klare å fortsette med denne prisverdige rutinen i mange år fremover. I andre beretninger har Profeten ﷺ sagt at Allah elsker en god gjerning som varer selv om den er liten. Vi ber Allah gi oss balanse og kontinuitet i våre tilbedelser. Amin.

Og Allah alene vet best.

Muslimene kan ha vært i Amerika før Columbus

african2

Det siste muslimske riket i Spania, Emiratet av Granada, ble erobret av spanjolene i 1492. Den andre januar 1492 overga den siste muslimske kongen, Muhammed XII , byens nøkler til kong Ferdinand og Isabella. Muslimene hadde i mange år kjempet for å bremse den kristne gjenerobreringen, el reconquista. De kristne hadde forenet seg om å drive muslimene ut av den iberiske halvøya. Muslimene på sin side, var mye splittet og uenige. Dermed ble de et lett bytte da de kristne monarkene, Ferdinand og Isabella, satt i gang den siste fasen av el reconquista i 1482. Krigen varte i 10 år og i 1492 var muslimene håpløse og de gikk med på å gi landet på en betingelse at de ble respektert og fikk fortsette å utøve deres religion.

standard_spania29

I det samme året skjedde det en annen stor begivenhet. Christoffer Columbus, en ung italiensk eventyrer satt kurs mot et ukjent hav. Han skulle bevise at man kunne nå Asia ved å seile vestover. Men landet han senere kom til etter noen måneder var noe helt annet enn det han forventet. Amerika, et stort og til da uoppdaget kontinent kom til syne foran dem. I de kommende århundrene skulle flere europeiske supermakter kappes om å kolonisere det nye kontinentet. Noe som fikk flere negative konsekvenser for lokalbefolkningen. Columbus sikret seg da et evig navn i verdenshistorien etter denne oppdagelsen, men veldig få vet at han ikke var den første til å komme til Amerika. Lenge før ham hadde flere oppdaget deler av dette ukjente kontinentet. Blant dem, muslimene. Muslimske sjøfolk seilte ofte fra Andalus og Vest-Afrika på oppdagelsesferd over det atlantiske havet. Noen til og med bosatt seg i Amerika for godt og blandet og med lokalbefolkningen. Dette kan ha skjedd så tidlig som på 800-tallet.

arabic seamenn.jpg

I Muruj adh-Dhahab wa Ma’adin al-Jawhar skrevet i 956 av Abul Hassan Ali ibn al-Hussain ibn Ali al-Masudi som var en historiker, geograf, filosof og naturforsker, fortelles det om en ung mann fra Cordoba kalt Khashkhash ibn Saeed ibn Aswad som krysset Atlanterhavet og fikk kontakt med folk på den andre siden, og returnerte i år 889 CE. Al Masudi skrev: “Noen mennesker føler at dette havet er kilden til alle havene, og i det har det vært mange merkelige hendelser. Vi har rapportert noen av dem i vår bok Akhbar az-Zaman. Eventyrere har seilet over det med risiko for deres liv, noen kommer tilbake trygt, andre forsvinner i forsøket. En slik mann var en som bodde i Andalusia, kalt Khashkhash. Han var en ung mann i Cordoba som samlet en gruppe unge menn og dro på en reise på dette havet. Etter en lang tid, kom han tilbake med et fabelaktig bytte. Enhver andalusier kjenner hans historie”.

arabic navt.jpg

Abu Abd Allah Muhammad al-Idrisi (1090-1180), den berømte arabiske legen og geografen som etablerte seg ved hoffet til kong Roger II i Sicilia, rapporterte i sitt omfattende verk Kitab al-Mamalik wa-Masalik fra 12. århundre om en reise foretatt av en gruppe sjømenn som nådde øyene i Amerika. Al Idrisi skrev: “En gruppe sjøfolk seiler inn i havet av mørke og tåke (Atlanterhavet) fra Lisboa for å finne ut hva som var i det, og i hvor er dets grenser. De var en gruppe på åtte, og de tok en båt som var lastet med forsyninger for å vare med dem i flere måneder. De seilte i elleve dager til de nådde turbulent vann med store bølger og lite lys. De trodde at de ville gå til grunne, så de svingte båten sørover og reiste i tolv dager. De nådde til slutt en øy som hadde folk og sivilisasjon, ble de fanget og lenket i tre dager. På den fjerde dagen kom en oversetter som snakket det arabiske språket! Han oversatte til kongen og spurte dem om deres oppdrag. De informerte ham om seg selv, da ble de returnert til deres inneslutning. Da den vestlige vinden begynte å blåse, ble de lagt i en kano som var blindfoldet og ført til land etter tre dager med seiling. De ble igjen på kysten med hendene bundet bak ryggen. Neste dag kom det en annen stamme opp som frigjorde dem og informerte dem om at mellom dem og deres land var en reise på to måneder”. Dette avsnittet viser oss at det fantes arabisktalende folk i Amerika og disse må ha vært etterkommere av tidligere muslimske sjøfarere. Og Gud vet best.

gold-mansa-musa

En av de mest betydningsfulle bølgene av muslimske oppdagere kom fra det vest-afrikanske islamske imperiet i Mali. På 1300-tallet var dette rike et av de rikeste landene i verden. Sultan Mansa Musa som regjerte over et stort imperium som strakte seg fra Atlanterhavet i vest og opp til Malis grense i øst. Mansa Musa beregnes som å være den rikeste mannen i historien. Hans formue var enorm og kom fra saltproduksjonen. Musa var også en hengiven muslim og da han reiste til Mekka med et følge på 60 000 personer, ble han enda mer kjent i den islamske verden. Hans karavane var lastet med masse gullbarer som ble delt ut til fattige på veien. Han bygde også praktfulle moskeer som Djingareybermoskéen og gjorde Timbuktu til et kunnskapssenter og en by som ble myteomtalt i hele verden. Mansa Musas forgjenger, Abu Bakr II, hadde vært en av de mange muslimene som ønsket å få vite hva som lo på den andre siden av Atlanterhavet. Historikeren Shihad ad-Din al-Umari rapporterte i sin bok Masalik al-Absar fi Mamalik al-Amsar en fortelling om hans reise. Sultan Abu Bakr II sa fra seg tronen for å oppdage landet på den andre siden av Atlanterhavet. Han reiste med et følge på tusen fartøy og kom aldri tilbake igjen. Gud vet best, om dette stemmer så kan det hende at denne ekspedisjonen resulterte til at muslimene fikk en betydelig bosetning i Amerika, nærmere i dagens Brazil. Og der levde muslimene i flere århundrer til før europeere var der. Så tenk deg hvor vakkert det måtte ha vært å høre adhan-lyden fylle horisonten over amazonas-jungelen! Allahu Akbar! Dette var igjen en påminnelse om den storhet vår ummah var velsignet med da de holdt på Allahs religion og var stolt over den. Måtte Allah den allmektige la den storhetstiden gjenskapes i kommende generasjoner. Amin.

Fortiden og nåtiden ligner svært mye i Sham

jerusalem 1099

Syria- krigen er inne i sitt åttende år. Det meste av Sham ligger i ruiner. Hundretusenvis av mennesker har blitt drept og millioner har blitt til flyktninger. Det hele er så trist og sørgefult. Men vi må ikke glemme at Sham og Palestina har gått gjennom tøffere perioder enn dette. Alt dette på grunn av muslimenes svakhet, men når de vendte tilbake til Allah og gjorde deres plikter så gjenskapte Allah Shams glans og storhet. La oss spore tiden tilbake til den skjebnesvangre sommeren i 1099 og høre hva som skjedde da. Den franske-libanesiske historikeren Amin Maalouf skriver i sin bok «Korstogene sett fra arabernes side»:

Prolog
Baghdad, august 1099

Den ærverdige kadien Abu- Saad al-Harawi kom ropende inn i den store rådssalen til Kalifen al-Mustazhir-billah. Han var uten turban og hodet var glattbarbert som tegn på sorg. Bak ham kom en flokk av unge og eldre menn. Alle bekrefter høylytt hvert ord han sa, og han fremviste de det utfordrende synet av kraftige skjegg under nakne hoder. Noen embetsmenn fra hoffet forsøkte å roe ham ned, men han avfeide dem med en nedlatende bevegelse, gikk med bestemte skritt mot midten av salen og med en predikants heftige veltalenhet tordnet ham mot alle de tilstedeværende, uten å bry seg om deres sosial rang:

– Hvordan kan dere våge å vandre omkring i lykkelig trygghet, som søvngjengere, og leve like overfladisk som hagens blomster mens deres brødre i Syria ikke lenger har annet hjem enn sine kamelsadler eller gribbenes mager? Det er spilt meget blod! Hvor mange piker har ikke måttet skjule sine vakre ansikter i hendene av skam? Godtar djerve arabere en slik ydmykelse, godtar tapre persere en slik æreskrenkelse?

«Det var en tale som fikk tårene til å springe og som beveget hjertene,» forteller de arabiske kronikørene senere. Hele forsamlingen ble fylt med sukk og klagerop. Men al-Harawi bryr seg lite om all hulkingen.

– Tårer er menneskets dårligste våpen, utbryter han, når sverdene hisser til krig.

Han hadde ikke reist den lange veien fra Damaskus til Baghdad, og tilbrakt tre uker under en nådeløs sol i den syriske ørkenen, for å be om medlidenhet, men for å varsle islams høyeste autoriteter om den ulykken som hadde rammet de troende og be dem gripe inn umiddelbart for å få slutt på blodbadet. « Dette er den verste ydmykelsen muslimene noen sinne er blitt utsatt for,» gjentok al-Harawi, « deres land er aldri tidligere blitt plyndret på en slik måte». Mennene som fulgte ham var alle sammen flyktninger fra byer angriperen hadde plyndret, noen av dem var blant de få overlevende fra Jerusalem. Han hadde tatt dem med seg for at de med egne ord skulle berette om tragedien de hadde opplevd en måned tidligere.

korsfarere

For det var fredag den 22. Sha’ban i år 492 etter hijra, 15. Juli 1099, at frankerne etter førti dagers beleiring hadde erobret den hellige stad Jerusalem. Flyktningene skalv fremdeles når de snakket om det, og blikket deres ble stivt, som om de ennå så for seg disse lyshårede krigerne i tunge rustninger som strømmet ut i gatene med trukne lanser, som drepte kvinner, menn og barn, som plyndret hjemmene og ødela moskeene.

jerusalem siege.jpg

Da myrderiene stanset etter to dager, fantes det ikke en eneste muslim innenfor bymurene. Noen få hadde benyttet seg av forvirringen og hadde klart å snike seg ut gjennom byportene som angriperne hadde brutt opp, de andre lå spredt i tusenvis i blodpølene utenfor husene eller rundt moskeene. Blant dem var et stort antall imamer, skriftlærde ulemaer og sufi-askter son hadde forlatt sine hjemland for å tilbringe en from alderdom i disse hellige omgivelsene. De siste overlevende var blitt tvunget til å utføre den verste av alle plikter: de måtte bære likene av sine egne, slenge dem i hauger på åpne marker, uten noen jordfestelse, brenne dem og deretter selv bli myrdet eller solgt som slaver.

jerusalem attack

Jerusalems jøder hadde liddd en minst like grusom skjebne. I begynnelsen av kampene hadde flere av dem forsvart sitt område, jødekvarteret som lå nord i byen. Men da den delen av bymuren som sto bak husene deres var falt, og de lyshårede ridderne begynte å innta gatene, hadde jødene fått panikk. Hele den jødiske befolkningen hadde gjort som i tidligere tider, og samlet seg ingen største synagogen for å be. Da stengte frankerne alle utganger, stablet trestokker rundt hele bygningen og tente på. De som forsøkte å komme seg ut, ble drept i de nærmeste gatene. Resten ble brent levende.

siege of quds

Noen dager etter denne forferdelige hendelsen, kom de første flyktningene fra Palestina til Damaskus, og med uendelig forsiktighet brakte de med seg Uthman-Koranen, et av de eldste eksemplarene av den hellige skrift. Deretter var det de overlevende fra Jerusalem som begynte å nærme seg den syriske hovedstaden. Da de i det fjerne skimtet de tre minaretene på Umayyade-moskeen som stikker opp over den firkantede bymuren, rullet de ut sine bønnetepper og falt på kne for å takke Den allmektige som hadde forlenget deres liv, som de nylig trodde skulle få en brå slutt. Som øverste kadi i Damaskus hadde Abu Saad al-Harawi tatt godt imot flyktningene. Denne dommeren av afghansk herkomst var byens best ansette person, og han ga palestinerne gode råd så vel som trøst og oppmerking. Ifølge ham skulle ikke en muslim skamme seg over å ha måttet flykte fra sitt hjem. Hadde ikke islams første flyktning vært profeten Muhammed ﷺ selv, som hadde vært nødt til å forlate sin fødeby mekka der befolkningene var fiendtlig innstilt til ham, og i stedet søke tilflukt i Medina, der den nye religionen ble bedre mottatt? Og var det ikke fra dette tilfluktsstedet han hadde proklamert den hellige krig, jihad, for å frigjøre sitt fedreland fra avgudsdyrkingen? Derfor måtte flyktningene være klar over at de var deltakere i den hellige krig, de var mujahiddiner fremfor noen, for flyktningene så høyt skattet i Islam at Profetens ﷺ landflyktighet, hijra, ble valgt som utgangspunkt for den islamske tidsregningen.

crusader and muslim

For mange troende er eksil rett og slett en plikt i tilfelle okkupasjon. Den store reisende Ibn Jubayr en araber fra Spania som skulle besøke Palestina ett hundre år etter den første frankiske invasjonen, ble forferdet over å se at enkelte muslimer «var så underkastet fedrelandskjærligheten» at de godtok å leve i okkupert land. Og han sier: «For en muslim kan aldri unnskylde overfor Gud at han oppholder seg i en vantro by annet enn hvis han er på gjennomreise. På islamsk jord er han beskyttet mot de lidelser og plager som man blir utsatt for i de kristnes land, som for eksempel det å måtte høre frastøtende utsagn om Profeten ﷺ fra de mest vankunnige mennesker, å være ute av stand til å rense seg og å måtte leve blant svin og så mange utillatelige ting. Vokt dere, vokt dere for å trenge inn i deres riker! Vi må be Gud om tilgivelse for å ha begått et slikt feiltrinn. Et av de grusomme synene som møter enhver som bor i kristnes land, er de muslimske fangene som sleper på sine lenker, som blir satt til de tyngste arbeidene og behandlet som slaver, og likeledes de tilfangetatte muslimske kvinnene som går med jernlenker om føttene. Hjertene snører seg sammen ved synet av dem, men denne medlidenheten er dem ikke til noe gavn.»

korstogene

Selv om Ibn Jubayrs synspunkt er ekstremt, gjenspeiler det allikevel holdningen til tusenvis av flyktninger fra Palestina og Nord-Syria som var samlet i Damaskus denne julemåneden 1099. De forlot naturlig nok sine hjem med tungt hjerte, men de var allikevel fast bestemt på ikke å vende tilbake dit før okkupanten var drevet bort for godt, og nå ville de først og fremst appellere til sine brødre i alle islamske områder.

Hvorfor skulle de vel ellers ha kommet til Baghdad under ledelse av al-Harawi? Er det ikke til kalifen, Profetens ﷺ etterfølger, muslimene skal henvende seg i vanskelige tider? Er det ikke til de troendes fyrste at deres smerter og klager skal rettes?

I Baghdad ble flyktningenes skuffelse like stor som deres håp hadde vært. Kalifen al-Mustazhir-billah innledet med å uttrykke sin dypeste medfølelse og medlidenhet, før han utpekte seks embetsmenn fra hoffet til å sette i gang undersøkelser omkring disse forferdelige begivenhetene. Er det nødvendig å tilføye at man aldri fikk høre noe mer fra denne vismannsgruppen?

jerusalem waar

Plyndringen av Jerusalem, selve utgangspunktet for et tusenårig fiendskap mellom islam og Vesten, forårsaket foreløpig ingen mobilisering. Det skulle hå nesten et halvt hundre år før den arabiske verden gjorde front mot inntrengeren, og før oppfordringen til jihad som kadien i Damaskus var kommet med, skulle bli feiret som den første offisielle motstandsakt.

crusader

I begynnelsen av invasjonen var det ikke mange arabere som var like klarsynte som al-Harawi, som forsto det fulle omfanget av trusselen fra vest. Enkelte tilpasset seg tvert imot altfor raskt den nye situasjonen. De fleste forsøkte bare å overleve, de var bitre men resignerte. Noen opptrådte som mer eller mindre klarsynte observatører, de forsøkte å forstå disse begivenhetene som var like uforutsette som de var nye. Den mest gripende av dem er kronikøren fra Damaskus Ibn al-Qalanisi, en lærd ung mann ga en embetsmannsfamilie. Han var tilskuer fra første stund av, da frankerne kom til Orienten i 1096 var han treogtyve år og satte seg for jevnlig å nedskrive begivenhetene han fikk kjennskap til. Krøniken hans gjenforteller uten overdrivelse, og uten overdreven lidenskap, erobrerens fremmarsj slik den ble opplevd i hans by. For ham begynte alt i disse angstfylte dagene da de første ryktene nådde Damaskus.

(Kilde: «Korstogene sett fra arabernes side av Amin Maalouf side 9-12)

Anbefaler deg å lese resten av boka for å vite hva muslimene måtte gå gjennom før de tok tilbake Jerusalem under ledelsen av Salahu-din i 1187, cirka 88 år med strev og slitt.