Leave a comment

Den vitenskapelige metoden for studie og utenatlæring av hadith

maktabah

I Allahs navn den barmhjertige den nåderike

All lovprisning tilhører Allah, alle skapningenes Herre. Må Allahs fred og velsignelse være med den sannferdige Profeten, vår Profet Muhammad, og hans familie, og hans følgesvenner, og må fred være med dem i mangfold.

Dette er en kort avhandling (risalah) om hvordan hadith skal studeres og pugges. Og hvordan man skal studere den gradvis og gå oppover i dens grader. Enhver som tar for seg noe (et fag) bør begynne med det litt og litt, slik at en får med seg den mengdevis. Derfor er det viktig for hadith-studenten å fokusere først og fremst på de korte bøkene i hadith før de store. Og vi skal med Allahs vilje, sette opp et studieløp for hadith-studenten som vil hjelpe ham til å pugge hadith og dens vitenskap. Vi skal ikke glemme å påpeke at hukommelsen er avhengig av forståelsen. Så den som forstår før han pugger vil kunne pugge raskere og det han pugger vil sitte mer stødig i hans hukommelse.

Denne metoden er basert på disse bøkene inndelt i forskjellige nivåer. Den første bok er «Arba’een nawawiyyah» av Abu Zakariyya an-Nawawi med de ekstra hadithene lagt til av al-Haafidh Ibn Rajab al-Hanbali. Deretter boken «Umdatul al ahkaam min kalaam khayril anaam» av al-Haafidh Abdulghani al-Maqdasi. Deretter boken «Bulugh al maraam min adilatil ahkaam» av al-Haafidh Ibn Hajar. Deretter boken «al-Muhharar fiil hadith» av al-Haafidh Ibn Abdulhaadi. Deretter boken «al-Muntaqaa» av Abu al-Barakaat Majdudin Ibn Taymiyyah. Denne vitenskapelige metoden for studie og utenatlæring av hadith inndeles i følgende fem nivåer:

 

Det første nivået

Pugge «Arba’een an-Nawawi» av Abu Zakariyya Yahya bin Sharaff an-Nawawi (rahimahullah). Han døde i år 676 e.h. I tillegg til dette skal man pugge de ekstra hadithene som ble lagt til slik at antallet hadither ble 50. Disse ble lagt til av al-Haafidh Ibn Rajab al-Hanbali (rahimahullah) som døde i år 795 e.h.

Den metoden som hadith-studenten vil følge i dette nivået er som følgende:

  1. Pugge navnet til beretteren av hadithen (raawi)
  2. Pugge teksten (matn) til hadithen
  3. Pugge boken hvor hadithen er nevnt.
  4. Pugge kapitlet hvor hadithen er nevnt.
  5. Pugge hadithen med fortellerkjeden (sanad) med tre berettere (thulathi sanad)
  6. Vite betydningen av de vanskelige begrepene.
  7. Vite hvem som rapporterte hadithen (andre imamer).

An-Nawawi har en metode som har bruker for å gjøre takhriij (kildekritikk) av hadith:

Denne metoden er slik at han sier: Rapportert av al-Bukhari, eller Muslim, eller an-Nasai, eller Abu Dawood, eller at-Tirmidhi, eller Ibn Majah, eller Malik, eller Ahmad, eller ad-Darimi, eller al-Haakim, eller Ibn Hibban, eller ad-Daraqtuni, eller al-Bayhaqi, eller Abu al-Fath Nasr al-Maqdasi i hans bok al-Hujjah.

 

Det andre nivået

Pugge «Umdatul ahkaam» av al-Haafidh Abdulghani al-Maqdasi al-Jama’ili al-Hanbali (rahimahullah) som døde i år 600 e.h.

Den metoden som hadith-studenten vil følge i dette nivået er som følgende:

  1. Pugge navnet til beretteren av hadithen (raawi)
  2. Pugge teksten (matn) til hadithen
  3. Pugge boken hvor hadithen er nevnt.
  4. Pugge kapitlet hvor hadithen er nevnt.
  5. Pugge hadithen med fortellerkjeden (sanad) med tre berettere (thulathi sanad)
  6. Vite betydningen av de vanskelige begrepene.
  7. Vite hvem som rapporterte hadithen (andre imamer).

Al-Hafidh Abdulghani al-Maqdasi har en metode som har bruker for å gjøre takhriij (kildekritikk) av hadith:

Denne metoden er at han forholder seg til å nevne kun de hadithene som er nevnt i de to sahih-samlingene (Sahih Bukhari og Sahih Muslim). Han har for det meste fulgt etter dette kriteriet som han nevnte i hans introduksjon. Men dette kriteriet ble ikke etterfulgt når det kommer til noen få hadither. Så noen ganger vil han rapportere en hadith som står i al-Bukhari uten at den står i Muslim, og det motsatte skjer av og til. Andre ganger vil han rapportere en hadithen som ikke står nevnt i begge og dette skjer sjeldent. Dette har ikke skjedd unntatt i en eller to hadither.

 

Det tredje nivået

Pugge «Bulugh al-Maraam» av al-Haafidh bin Hajar Abu al-Fadl Ahmad bin Ali bin Hajar al-Asqalani (rahimahullah) som døde i år 852 e.h.

Den metoden som hadith-studenten vil følge i dette nivået er som følgende:

  1. Pugge navnet til beretteren av hadithen (raawi)
  2. Pugge teksten (matn) til hadithen
  3. Pugge boken hvor hadithen er nevnt.
  4. Pugge kapitlet hvor hadithen er nevnt.
  5. Pugge hadithen med fortellerkjeden (sanad) med tre berettere (thulathi sanad)
  6. Vite betydningen av de vanskelige begrepene.
  7. Vite hvem som rapporterte hadithen (andre imamer).

Al-Haafidh bin Hajar har en metode som har bruker for å gjøre takhriij (kildekritikk) av hadith:

Denne metoden er at han sier «Rapportert av de syv» og da mener ham Ahmad, al-Bukhari, Muslim, Abu Dawood, at-Tirmidhi, an-Nasai, og Ibn Majah. Når han sier «de seks» så mener han alle de førnevnte unntatt Ahmad. Og når han sier «de fem» så mener han alle de førnevnte unntatt al-Bukhari og Muslim. Noen ganger kan han si: De fire og Ahmad. Og med «de fire» så mener han alle de førnevnte unntatt de tre første (altså de fire er Abu Dawood, at-Tirmidhi, an-Nasai og Ibn Majah). Når han sier de tre: alle de førnevnte unntatt dem og den siste (dvs. de tre er Abu Dawood, an-Nasai og at-Tirmidhi). Når han sier «enig om» (mutafaqun alayhi) så mener han: al-Bukhari og Muslim.

Hvis en hadith ikke er nevnt hos de førnevnte vil al-Haafidh ibn Hajar si: Rapportert av Malik, eller ash-Shafi, eller Ibn Abu Shaybah eller noen andre. Han vil også nevne noen ganger hvem av hadith-lærde som har vurdert hadithen som autentisk (sahih) eller svak (daif). Da vil han si: Vurdert som autentisk (sahih) av Ibn Khuzaymah eller at-Tirmidhi, eller al-Haakim, eller Ibn Hibban, eller ad-Daraqtuni osv.

 

Det fjerde nivået

Pugge «al-Muhharar fil hadith» av al-Haafidh Muhammad bin Ahmad bin Abdulhaadi al-Hanbali som døde i år 744 e.h

Den metoden som hadith-studenten vil følge i dette nivået er som følgende:

  1. Pugge navnet til beretteren av hadithen (raawi)
  2. Pugge teksten (matn) til hadithen
  3. Pugge boken hvor hadithen er nevnt.
  4. Pugge kapitlet hvor hadithen er nevnt.
  5. Pugge hadithen med fortellerkjeden (sanad) med tre berettere (thulathi sanad)
  6. Vite betydningen av de vanskelige begrepene.
  7. Vite hvem som rapporterte hadithen (andre imamer).

Al-Hafidh Ibn Abdulhaadi har en metode som har bruker for å gjøre takhriij (kildekritikk) av hadith:

Denne metoden er at han sier: Rapportert av al-Bukhari, eller Muslim, eller an-Nasai, eller Abu Dawood, eller at-Tirmidhi, eller Ibn Majah, eller Malik, eller ash-Shafi, eller Ahmad, eller ad-Darimi, eller Ibn Khuzaymah, eller al-Haakim, eller Ibn Hibban, eller ad-Daraqtuni, eller al-Bayhaqi, eller Ibn Abu Shaybah, eller Abdulrazzaq osv. Ved flere hadither nevner han fortellerkjedene (asanid) av hadithene og deretter gir en dom (hukm) over deres autentisitet eller svakhet med en detaljert forklaring. Han snakker om beretterne ved å gjøre jarh (påpeke svakheter ved en beretter) og ta’dil (påpeke rosverdige egenskaper ved en beretter).

 

Det femte nivået

Pugge «al-Muntaqaa limajdidiin Ibn Taymiyyah» av Abu al-Barakaat Ibn Taymiyyah al-Harraani (rahimahullah) som døde i år 652 e.h.

Den metoden som hadith-studenten vil følge i dette nivået er som følgende:

  1. Pugge navnet til beretteren av hadithen (raawi)
  2. Pugge teksten (matn) til hadithen
  3. Pugge boken hvor hadithen er nevnt.
  4. Pugge kapitlet hvor hadithen er nevnt.
  5. Pugge hadithen med fortellerkjeden (sanad) med tre berettere (thulathi sanad)
  6. Vite betydningen av de vanskelige begrepene.
  7. Vite hvem som rapporterte hadithen (andre imamer).

nød

Al-Hafidh Abu al-Barakaat har en metode som har bruker for å gjøre takhriij (kildekritikk) av hadithen:

Denne metoden er at han sier: Rapportert av al-Bukhari, eller Muslim, eller an-Nasai, eller Abu Dawood, eller at-Tirmidhi, eller Ibn Majah, eller Malik, eller ash-Shafi, eller Ahmad, eller ad-Darimi, eller Ibn Khuzaymah, eller al-Haakim, eller Ibn Hibban, eller ad-Daraqtuni, eller al-Bayhaqi, eller Ibn Abi Shaybah, eller Abdulrazzaq osv. Når han sier «enig om (mutafaqun alayhi)» vil han mene; al-Bukhari, Muslim og Ahmad. Og når han sier «Begge har rapportert den» så mener han: al-Bukhari og Muslim. Og når han sier «al-Jama’ah (gruppen)» så mener han: al-Bukhari, Muslim, an-Nasai, Abu Dawood, at-Tirmidhi, Ibn Majah, og Ahmad. Og når han sier «de fem» så mener han: an-Nasai, Abu Dawood, at-Tirmidhi, og Ibn Majah, og Ahmad.[1]

Avslutningsvis spør jeg Allah den Allmektige den Gavmilde om å la dette være til nytte til den som skrev det og den som leser det. Og jeg ber Ham at Han velsigner dem med nyttig kunnskap og gode gjerninger.

Og må Allahs fred og velsignelse være med vår Profet Muhammad, og hans familie, og hans følgesvenner.

 

Skrevet av

Den fattige tjeneren i nød for nåde av hans Herre

Abdulaziz bin Ibrahim al-Khudayr

21/4/1432 (e.h)

Riyadh[2]

 

 

[1] Etter disse nivåene vil vi anbefale den av hadith-studentene som er veldig motivert og har høye ambisjoner, til å pugge bøkene av Sunnah og de kjente islamske verkene. Da oppfordres det at han starter med å pugge: Sahih al-Bukhari første. Deretter: Sahih Muslim. Deretter: Sunan an-Nasai. Deretter: Sunan Abu Dawood. Deretter: Jaami’ Tirmidhi. Deretter: Sunan Ibn Majah. Deretter: Sunan ad-Darimi. Deretter: Muwatta Malik. Deretter: Sahih Ibn Khuzaymah. Deretter: Sahih Ibn Hibban. Deretter: Musanaf Abdurazzaq. Deretter: Musanaf Ibn Abi Shaybah.

[2] Dette er en tilnærmet oversettelse av denne artikkelen. Hvis noe er oversatt riktig så lovprises Allah for Hans hjelp og veiledning. Og hvis noe er feil oversatt så ber vi Allah om tilgivelse. Og gjerne si ifra om det er noe som bør korrigeres. Og Allah vet best og det er Han vi lovpriser for det gode Han hjelper oss å utføre.

Leave a comment

Dikt: Våre Ord

words

 

  1. Vit at dine ord blir hørt og skrevet

  2. I bøkene av gjerninger sannelig der blir de skrevet

 

  1. Av engler som aldri går glipp av noe av vår ord og gjerninger

  2. For de skriver ned alle våre ord og gjerninger[1]

 

  1. Å du ærede troende mann eller kvinne vær forsiktig med dine ord

  2. Ikke si noe du vil angre på når du få høre dine ord

 

  1. Den dagen de skal bli lest opp fra de omfattende bøkene

  2. Dagen hvor alle mennesker skal få lese de bøkene

 

  1. Noen vil få boka si på høyre hånd

  2. Lykkelig er den som får den på høyre hånd

 

  1. Han skal juble og si stolt og glad: Her les min bok

  2. For jeg visste at jeg skal få dette så les min bok

 

  1. Tapt er den som skal få boka si på venstre hånd

  2. Han vil angre meget for å ha fått den på venstre hånd

 

  1. Ingen eiendom ei penger han hadde vil hjelpe ham

  2. Alt dette har han tapt og det kan ikke hjelpe ham[2]

 

  1. Så la den som lever og leser dette vær årvåken

  2. For sannelig en troende er varsom og årvåken

 

  1. Strev etter å alltid si det som gleder Allah

  2. For du vil bli overrasket av hva du skal få fra Allah

 

  1. Av velsignelser og goder du har aldri sett maken til

  2. Og høye grader til steder i paradiset ingen har sett maken til

 

  1. Tro meg dette kan du få bare på grunn av noen få ord

  2. Slik Profeten fortalte oss om med hans visdomsfulle ord[3]

 

  1. At en tjener kan ordlegge seg med noen få ord

  2. Uten å tenke mye på det men han blir belønnet rikelig ved disse få ord

 

  1. Allah få ham til å oppnå høye grader i Paradiset

  2. Der han skal entre og hygge seg i engene av Paradiset

 

  1. En annen tjener kan ordlegge seg med noen få ord

  2. Som er så forkastelig at han blir straffet ved disse få ord

 

  1. Allah får ham til å hives i dypene av Helvetet

  2. Der ilden brenner intens i gropene av Helvetet

 

  1. Åpne øyene og ikke overse ordenes makt

  2. Ved Allah, ordene kan ha en utrolig makt

 

  1. Ordene dine må være ord som bringer folk sammen

  2. Og lærer dem at sterkere er vi sammen

 

  1. Ordene dine må være full av Guds visdom

  2. For det er ingenting mer verdifullt enn Guds visdom

 

  1. Ordene dine skal ikke kle naken noen som helst

  2. For vit at du skal bli tatt til ansvar hvis du gjør dette mot noen som helst

 

  1. Ordene dine skal ikke nevne andres mørke sider

  2. For sannelig du selv skjuler mange mørke sider

 

  1. Ordene dine må ikke gjøre noen liten

  2. Ved å undertrykke dem for husk du selv er liten

 

  1. Liten var du uten makt og styrke

  2. Så ikke bli lurt av hva du har fått av makt og styrke

 

  1. For til syvende og sist skal du forbli et menneske

  2. Virkelig for en svak skapning er et menneske

 

  1. Salig er dem som gjør seg liten og ydmyk foran Allah

  2. Paradisets gleder og hager er for de ydmyke tjenere av Allah

 

  1. Ordene dine skal ikke brenne noens hjertet

  2. Ved Allah ord kan skape dype arr i hjertet

 

  1. Arr som vil stå imot tidenes tann

  2. For noen sår kan ikke viskes bort av tidens tann

 

  1. Vit at et hardt ord et skarpt ord kan bli leggende å brenne

  2. På bunnen av et hjerte der skal det fortsette å brenne

 

  1. Hvor mange har vi sett som var bestevenner

  2. Men et uheldig ord skilte dem og gjorde dem til evig uvenner

 

  1. Hvor mange familier har gått til grunne på grunn av noen få ord

  2. Og hvor mange sterke bånd har blitt oppløst på grunn av noen få ord

 

  1. Så vær mild og barmhjertig med dine ord

  2. Og skap lys og glede med dine ord

 

  1. Ordene dine må forsone folk og skape fred

  2. Verden lengter virkelig etter folk som skaper fred

 

  1. Vær vennlig med dine søsken i tro

  2. Vis dem at de står deg kjært for dette er en del av din tro

 

  1. Husk, Husk at ord kan være et mektig våpen

  2. Som kan skade mer enn et annet våpen

 

  1. Ord kan også være et vidunderlig verktøy

  2. Som kan skape under og for et flott verktøy

 

  1. Min kjære søsken i tro husk Herrens ord

  2. I Hans hellige bok for viktig er Herrens ord[4]

 

  1. Han mannet oss til å ordlegge oss på beste måte

  2. For Satan vil skape strid mellom oss på verste måte

 

  1. Kom i hu også Profetens ord

  2. For visdomsfulle og livsviktige er Profetens ord[5]

 

  1. Han fortalte at den som tror på Allah og dommensdag

  2. Må ordlegge seg godt hvis han virkelig tror på dommensdag

 

  1. Hvis ikke han har noe godt å si

  2. Så er det beste for ham å tie stille må vi si

 

  1. Fyll da din munn du troende med vakre ord

  2. For du vil bli belønnet meget ved slike ord

 

  1. Forlat baksnakking og spredning av rykter

  2. For du selv hater at andre baksnakker deg og sprer om deg rykter

 

  1. Så elsk for andre det du elsker for deg selv

  2. Sannelig du kan ikke være sann troende før du forstår dette selv

 

  1. La oss alle være forsiktige med våre ord og frykte

  2. En dag som er meget krevende uten noe sted å flykte

 

  1. Noen mennesker vil gå til grunne på grunn av det de sa

  2. For andre skal ta fra deres gjerninger på grunn av hva om dem de sa

 

  1. Frykt Allah da og vær varsom med ditt ordvalg

  2. For en troende er svært varsomt med hans ordvalg

 

  1. Ordene våre må være fri fra tull og tøys om alvorlige ting

  2. Som det å latterliggjøre religionen for dette er en alvorlig ting

 

  1. I vantro kan man falle mens man ikke en gang vet det

  2. Så la enhver av oss ta dette alvorlig for vi vet det

 

  1. Unngå alle disse klanderverdige egenskaper

  2. Og la dine ord strømme fra rosverdige egenskaper

 

  1. Godt skal det gå deg om du ordlegger deg godt

  2. For Fredens bolig er for dem som ordlegger seg godt

 

  1. Allah den Sjenerøse ber vi om å veilede våre ord

  2. Slik at de skal inneholde det beste av alle ord

 

  1. Må Allah skåne oss fra å falle i baksnakking

  2. For motbydelig og forkastelig er baksnakking

 

  1. Må Allah la våre tunger si det som behager Ham

  2. Og gleder Ham for vi skal møte Ham

 

  1. Allahs tilgivelse ber vi for alle våre ukloke ord

  2. Og tilgivelse bør vi be fra de vi fornærmet med våre ord

 

  1. Må Allah gjøre våre ord til en skatt for oss

  2. En skatt der borte i Paradiset som blir spart for oss

 

  1. Denne bønnen ber vi med oppriktige hjerter

  2. Og Allahumma Ameen sier vi med håpefulle hjerter

 

 

[1] Referer til versene fra Koranen; 50:18, 82:10-12.

[2] Referer til versene fra Koranen; 69:19-30.

[3] Referer til hadithen som står blant annet i Sahih Bukhari [6478].

[4] Referer til Koranen; 17:53.

[5] Referer til hadithen som står blant annet i Sahih Bukhari [6138].

Versene 89 og 90 i diktet referer til hadithen som står blant annet i Sahih Muslim [2581]

Leave a comment

[al-Kutub as-Sittah] De seks hadithbøkene – lydbøker

 

kutub sittah

Alhamdulillah, nå er det mulig for deg å høre alle de seks store hadithbøkene [Kutub sitta] som lydbøker. Herunder finner du linker som bringer deg til nettsiden Islamhouse.com der du kan høre på disse bøkene. Måtte Allah gjøre oss blant folk som følger Profetens sunna og som elsker den og sprer den. Allahumma Amiin.

1.Sahih al-Bukhari 

Antall deler: 93

Varighet i timer: 95

Klikk her

 

2. Sahih Muslim

Antall deler: 55

Varighet i timer: 87

Klikk her

 

3. Sunan at-Tirmidhi

Antall deler: 63

Varighet i timer: 65

Klikk her

 

4. Sunan Abu Dawood

Antall deler: 42

Varighet i timer: 62

Klikk her

 

5.Sunan Ibn Majah

Antall deler: 36

Varighet i timer: 34

Klikk her

 

6. Sunan An-Nasai

Antall deler: 50

Varighet i timer: 50

Klikk her

 

Leave a comment

Å Allah … en bønn

 

dua-prayer1

Å nådige Allah, himlenes og jordens Forvalter. Du som er nær dem som bønnkaller Deg i ydmykhet og underkastelse. Du som er så tilgivende og barmhjertig. Å Allah, her kommer vi til Deg med oppriktige hjerter og ber Deg inderlig om å lede oss til det som rett er. Vis oss det rette for vi lever i en verden som er nå dekket av en tåke av uklarhet. Menneskene har splittet seg i grupper og har gått sine egne veier. Men sannelig ingen vei er den sanne unntatt Din vei, så hold oss standhaftige på den. Å Barmhjertige Allah, hvis du ser oss avspore fra den riktige veien, bring oss straks til den rette vei før vi forlater denne verden.

Å Allah, se oss i nåde, våre hjerter er forgiftet med synder og lyster som kan føre til evig fortapelse. Så helbred våre hjerter og sett Ditt lys i dem slik at deres eiere finner veien til Deg. La vår tro på Deg bli synliggjort gjennom våre ord og handlinger, og vi spør ved Din Nåde om å gjøre oss blant beboerne av Fredens bolig, der de rettskafne skal være i Ditt selskap.

Denne bønnen ber vi med oppriktige hjerter og Allahumma Amiin sier vi med håpefulle hjerter.

Amin. Husk å si Amin🙂

Leave a comment

Boken om Fasten (Kitaab as-Siyaam)

FullSizeRender (2)

Fasten er en viktig tilbedelse i Islam. I denne boken får du med deg alt det du trenger å vite om fasten og særlig fasten knyttet til Ramadan som er en av Islams søyler.

Boken er opprinnelig en oversettelse av et kapittel av den berømte fiqh-boka «Al-Wajiz fii fiqhi as sunnah wal kitab al ‘aziz» av Sheikh Dr. Abdul-Azhiim Badawi.

Kitaab-Siyam (LAST NED HER)

Vi takker Allah som har hjulpet oss til å fullføre denne handlingen og ber Ham om akseptere vår ydmyk tjeneste på å tjene Hans budskap og religion.

N.B: Disse E-bøkene som postes på denne bloggen vil alltid in shaa Allah oppdateres og redigeres etter at det blir oppdaget noe feil eller mangler, så det lønner seg alltid å laste dem på nytt. Vi håper at du kan også hjelpe oss ved å sende forslag, tilbakemelding, innspill, rettelser til koranogsunna@gmail.com. Måtte Allah belønne deg for dette. Ameen.

Leave a comment

Tarawih: Hvor mange rakah skal man be?

tarawih

بسم الله الرحمن الرحيم

            All lovprisning tilhører Allah, og måtte Allahs velsignelser og fred være over Profeten Muhammed (ﷺ), hans familie og alle av hans følgesvenner.

For å fortsette:

Nå har Ramadan kommet igjen alhamdulillah, og da dukker det opp det samme spørsmålet som blir stilt om igjen hvert år: Hvor mange rakah er det i Tarawih? Skal jeg be 8, 20, mer eller mindre? Dette er et spørsmål som ofte forvirrer oss og mange ønsker å vite det som er riktig vedrørende denne saken. I denne korte artikkelen skal vi introdusere noen av de mest kjente meningene blant lærde i vår tradisjon rundt denne saken, og komme frem til en konklusjon som vil tilfredsstille alle.

Vi må først og fremst bestemme hva vi kommer til å bruke som bevis, og hva som er autoritært og autentisk. Det er ingen tvil om at våre hovedkilder er Koranen og Sunnah av Profeten (ﷺ), men det er veldig lett å mistolke disse to hvis man ikke har nok kunnskap. Dermed er den tredje kilden det vi kaller for Ijma, ergo, enigheten av islamske lærde som er kvalifisert til å utlede fiqh fra våre kilder. Når Profeten (ﷺ) ble spurt om hvem det beste folkeslaget eller beste av mennesker var, så svarte han:

«Folket av min generasjon, også dem som vil følge dem (tabiin), også dem som vil følge dem (taba at-tabiin)…»[1]

Denne hadithen viser klart og tydelig at sahabas forståelse av Koran og Sunnah er den mest riktigste, også kommer tabiiens og taba at-tabiiens forståelse av kildene. Dermed er det viktig å fremheve at deres mening i fiqh og generell forståelse av Islam er mer vektlagt enn de senere generasjonene.

I denne artikkelen kommer vi til å presentere tre meninger som er mest kjent og aktuell for oss. Den første er 20 rakah, ekskludert witr.[2] Dette var meningen til Imam Abu Hanifah, ash-Shafi’i og Ahmad ibn Hanbal. Dette var også en av meningene til Imam Malik, men det er mer kjent at han utførte det i 36 rakah, men vi skal ikke fokusere på denne meningen.[3] Deres bevis for denne meningen var begrunnet med at dette var praksisen i tiden til Umar ibn al-Khattab (Måtte Allah være fornøyd med ham), hvor dem pleide å be 23 rakah, inkludert 3 witr.[4]

Den andre meningen er 8 rakah, ekskludert witr. Veldig mange lærde har vedtatt denne meningen, og deres bevis for dette var hadithen av Aisha (Måtte Allah være fornøyd med henne):

«Profeten (ﷺ) pleide ikke å be mer enn 11 rakah i Ramadan eller i andre måneder …»[5]

Den tredje meningen er at tarawih har ingen faste antall, og en kan be så mye som man ønsker. Denne meningen var en av meningene til Imam Ahmad. Senere lærde som ibn Taymiyyah og as-Suyuti støttet også dette. Flere har sagt at dette er den sterkere meningen, men en kan spørre: Hvordan kan den siste meningen være den sterkeste når Aisha (Måtte Allah være fornøyd med henne) klart og tydelig sa at Profeten (ﷺ) ikke ba mer enn 8 ekskludert witr? Dette kan svares ved tre punkter:

  • Som vi sa tidligere i artikkelen, hvordan tolker vi våre kilder? Hvis vi ser hvordan salaf as-salih tolket denne hendelsen, så ba dem mer enn 8 rakah. Dette var demonstrert i tiden til Umar ibn al-Khattab. Faktisk så ba tabiien og khalifah Umar ibn Abd al-Aziz 36 rakah, og det gjorde sønnen til Uthman ibn Affan også (Aban ibn Uthman). Ingen av dem begrenset seg kun til 8.
  • Ofte kan hadith bli forklart av andre hadith. Hadithen til Abdullah ibn Umar (Måtte Allah være fornøyd med ham) viser dette klart og tydelig. Ibn Umar forteller at Profeten (ﷺ) sa:
    «Nattebønnen bør bestå av rakah som er par og par, men hvis en av dere frykter at morgningen er nær, bør han be en rakah som vil gjøre hans bønn i oddetall (witr).»[6] I denne hadithen begrenser ikke Profeten (ﷺ) antall rakah som bes i nattebønnen, eller i tarawih i dette tilfellet.
  • Det er kjent at Profeten (ﷺ) pleide generelt å be 8 rakah, men det er ingenting som tyder på at han forbød å be over det.

Etter å ha observert disse tre meningene som vi har presentert her, og det finnes flere meninger enn disse, så kan man kanskje konkludere med at det ikke er noe begrensning på hvor mange rakah man kan be. Men det er et viktigere poeng som må fremheves her, og det er å vise toleranse og forståelse for de forskjellige meningene som eksisterte blant de tidligste lærde og salaf as-salih. Det er ikke noe galt i å velge en av disse tre meningene, siden det finnes store lærde og bevis fra Sunnah av Profeten (ﷺ) som beviser disse meningene. Ett av problemene som ofte finnes blant den yngre generasjonen er ignoranse og mangel på kunnskap. Et problem som ofte oppstår er at når en av dem har studert noen få år, eller kanskje mindre enn dette, så vil han tro at han kan mer enn lærde som har viet sitt liv til denne religionen for Allahs skyld. Sånne som tenker slik har kanskje verken studert det fundamentale eller lært seg å anerkjenne at det finnes forskjellige meninger blant lærde som er akseptert av massen.

Så den viktigste lærdommen i denne artikkelen er nødvendigvis ikke å finne ut hvilken av disse tre meningene som er mer riktig enn andre, men den viktigste lærdommen å ta med seg er å vise anerkjennelse til mangfoldet av lærdes meninger rundt denne saken. Ved å gjøre dette vil man få mer toleranse overfor andre som ikke følger den meningen som en er komfortabel med.

In the end of the day, bør man allikevel fullføre alle rakah sammen med imamen i moskeen man holder seg til. Dette er grunnet hadithen av Profeten (ﷺ):

«Sannelig, den som står (i bønn) med Imamen inntil han er ferdig, så vil det bli skrevet for ham at han ba hele natten …»[7]

Og man bør generelt dra oftere til moskeen i disse nettene og be tarawih så mye som man kan. Dette fordi Profeten (ﷺ) sa:

«Den som etablerer bønnen i nettene av Ramadan, trofast ut av oppriktig tro og håp om å oppnå Allahs belønning (og ikke for å vise seg frem), vil alle av hans tidligere synder blit tilgitt.»[8]

Konklusjon:

Det er klart og tydelig at det fantes flere meninger blant salaf as-salih, og til og med i sahabas tid vedrørende denne saken. Dermed er det viktig at vi undersøker og studerer fiqh så mye som mulig. Dette vil gi oss mer plass til å akseptere andre meninger, og forstå hvorfor visse lærde kom til visse konklusjoner som ikke er kjent for oss. Sannelig, den største kuren for ignoranse og utoleranse er kunnskap og tålmodighet. Det er mer kjært og verdsatt for oss at vi samler oss sammen i Ramadan og ber tarawih ved siden av hverandre uten å hate hverandre grunnet for noe så lite som dette. Dermed brødre og søstre, dra til tarawih med et stort smil og håp om å oppnå Allahs glede og Hans belønning.

Og Allah vet best.

 

[1] al-Bukhari [6658] og Muslim [2533].

[2] Witr-bønnen består av oddetall, og bes på slutten av tarawih for å avslutte det. Det kan bes i 1, 3, 5, 7… osv. Det er tradisjonelt at man avslutter med tre, og det er ingen problem med det. Allah vet best.

[3] Ibn Rushd, Bidayah al-Mujtahid wan-Nihayah al-Muqtasid. Eng. overs. Vol. 1, s. 293.

[4] Ibid.

[5] al-Bukhari [2013] og Muslim [783].

[6] Muslim [749].

[7] at-Tirmidhi [806]

[8] al-Bukhari [37] og Muslim [759]. Det er noe uenigheter blant lærde om dette inkluderer store synder. Ifølge ibn al-Mundhir så gjør dette det, men an-Nawawi sa: «Hva som er kjent blant fuqaha er at dette henviser kun til små synder, og ikke store …» Allah vet best, men dette bør allikevel ikke demotivere oss, men heller motivere oss til å utføre denne store gjerningen.

Leave a comment

Gud tilgi meg

 

muslim-man-praying-hands_353396 (1)

“Gud tilgi meg” dette er en setning av stor betydning som vi ofte sier i våre bønn. En setning som vi retter til den allmektige Gud i håp om tilgivelse for våre ugjerninger. En setning som kan være nok til å forandre et menneske totalt. En setning som kan være nok til at Allah lar en entre paradiset. En setning som kan være en grunn til at byrdene våre løftes vekk fra oss. En setning som kan være en grunn til at våre synder viskes bort. Dette er en setning som kommer fra en angrende tjener. En tjener som erkjenner sine feil og mangler. En tjener som vender tilbake til Hans nåderike Skaper, Allah. En tjener som har innsett at han har blitt lurt av djevelen og alle som kaller til det onde.

Men selv etter dette nederlaget av å bli lurt til å falle i synd så har ikke tjeneren mistet håpet. Hvorfor det? Jo fordi tjeneren flyr med to vinger på hans ferd mot det hinsidige (Al-Akhirah). En ving av håp og en ving av frykt. Frykten hans er å møtte den pinlige og smertefulle straffen som venter på de syndefulle. En straff som venter på de som gikk over Guds grenser. De som var arrogante og hovmodige til å høre på Guds befalinger. Den straffen er noe som må tas på alvor. Så når en oppriktig tjener av Allah tenker på denne straffen så er dette i seg selv en drivkraft som driver han alltid tilbake til Gud. For det er kun hos Gud et menneske kan finne trygghet fra denne straffen.

Den andre vingen er håpet. Håpet om å bli tilgitt av vår nåderike, barmhjertige, og tilgivende Allah. Håpet om å bli ønsket velkommen tilbake blant Guds folk. Håpet om å få sine synder visket bort. Håpet om å oppnå Guds tilgivelse som er en grunn til å få Guds barmhjertighet. Guds barmhjertighet er da den ultimate oppnåelsen for det er den som skal være vår inngangsbillett til Jannah. For ingen vil entre paradiset på grunn av de gode gjerningene man gjorde. Det er kun Allahs barmhjertighet som skal få oss til å entre paradiset. Men den barmhjertigheten er for dem som er Gud nær. Den er for dem som går tilbake, gang på gang, til Allah uansett hva de måtte ha gjort. Så håp er en viktig drivkraft som også bringer en tjener tilbake til Allah. Og hos Gud finnes det håp selv for den verste av synderne. Og hvorfor skal ikke det være slik når Allah har kalt synderne tilbake til Ham når Han sa:

Si: Å Mine tjenere som har begått overtredelser mot seg selv, fortvil ikke om Allahs barmhjertighet. Sannelig, Allah tilgir alle synder. Han er visselig den Tilgivende, den Barmhjertige. [Koranen, 39:53]

Så å be Allah om tilgivelse og vende tilbake til Ham er en av de beste gode gjerningene en muslim kan gjøre. Dette er noe selv Profeten ﷺ pleiede å gjøre og oppfordret andre til. I en hadith som ble rapportert av Muslim sa han ﷺ:

O dere mennesker! Vend dere tilbake til Allah og be Ham om tilgivelse for jeg vender tilbake til Ham 100 ganger om dagen. [Sahih Muslim: 2702]

Se subhanaAllah, den beste av alle skapninger. Den beste av alle mennesker gjorde så mye tawbah om dagen. Og han er den som ble tilgitt for alt men fortsatt han gjorde dette. Hva med oss? Vi har dessverre i dag ikke helt forstått hvor viktig tawbah er. Vi må spørre oss om vi virkelig har forstått hva tawbah innebærer. Vi må virkelig forstå at når vi sier «Gud tilgi meg» så må vi mene det. Vi må ikke la det være tomme ord som kommer ut av tunga uten at hjertet er knyttet til dem. Vi må ikke la de ordene komme uten at de har en effekt på oss. For hvis vi sannelig mener det når vi sier «Gud tilgi meg» så skulle vi ha sett at disse ordene bringer med seg mange velsignelser inn i våre liv. Fordi disse ordene er kraftige og mektige når de kommer fra et oppriktig og ærlig hjerte. Og hvorfor skal det ikke være slik når det er nettopp dette som får Allah til å være utrolig fornøyd i hans tjener. For Allah elsker den som spør Ham om tilgivelse og mener det. Og når Allah elsker noen så vil Han sende velsignelser ned til vedkommende.

Så la oss gå inn i oss selv før Ramadan kommer og før vi forlater denne verden. La spørre oss om vi mener det når vi sier «Gud tilgi meg». La oss være oppriktige når vi ber Allah om tilgivelse. Og dette skal vi vise ved å slutte med de ugjerningene vi gjør og bytte dem med gode gjerninger. For sannelig gode gjerninger visker bort dårlige gjerninger.

Allah den allmektige sier:

Sannelig, de gode gjerninger driver de onde bort. [Koranen, 11:114]

 

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.